I september 2023 arrangerte European Assiciation of the Study of Religions (EASR) sin tyvende årlige konferanse, denne gangen i Vilnius i Litauen.
På konferansen bidro Martin Smith-Gahrsen, universitetslektor ved institutt for religion, filosofi og historie på UiA, sammen med Ralph Meier, instituttleder og førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Jane Skjoldli, førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet.
De tre presenterte empiriske og teoretiske bidrag under overskriften: “Affordances and challenges of using VR in religious education. What does virtual immersiveness add to religious education?”
Opplevelsesbasert læring med VR på UiA
Smith-Gahrsen presenterte erfaringer og funn fra tre forskningsprosjekter på UiA der VR-teknologi har blitt tatt i bruk av lærerstudenter i KRLE.
Prosjekt 1:
I det første prosjektet lagde lærerstudentene simulerte klasseromsituasjoner der etiske dilemmaer utspilte seg. Situasjonene ble spilt inn med 360-kamera og brukt som del av KRLE-undervisningen i studentenes praksisperioder.
Her så elevene de virtuelle situasjonene med VR-briller og diskuterte ulike handlingsalternativer basert på etiske modeller som dyds-, regel- og konsekvensetikk.
Elevene deltok i semistrukturerte intervjuer etter undervisningsøktene, og funn fra disse viser at elevene fikk en opplevelse av å være til stede i de etiske dilemmasituasjonene. Dette åpnet for erfaringsbasert læring der elevene opplevde seg som deltagere i, og ikke bare observatører til, de etiske dilemmaene. Elevene opplevde at dette gjorde det enklere for dem å drøfte ulike handlingsalternativer.
Det ble brukt ganske enkle VR-briller (CardBoards) i prosjektet, og noen av elevene opplevde at brillene var ubekvemme å bruke, eller at de ble kvalme eller svimle av å se 360-innhold i brillene.
Prosjekt 2:
I det andre prosjektet besøkte lærerstudentene Det mosaiske trossamfunds synagoge i Bergstien i Oslo og gjorde 360-opptak av synagogens inn- og utside, samt av ulike artefakter som er en del av den jødiske gudstjenesten. En jødisk guide deltok med informasjon om artefaktenes religiøse betydning og funksjon.
Studentene brukte 360-videoene som del av KRLE-undervisningen i praksisperiodene sine, og elevene jobbet med ulike refleksjonsoppgaver om jødisk tro og praksis etter å ha sett videoene med VR-briller.
Også i dette prosjektet deltok elevene i semistruktuerte intervjuer, og funn viser at elevene syntes det var motiverende å se 360-videoer som en variant til mer tradisjonelle klasseromsaktiviteter som lesing og skriving.
Flere elever trakk også frem at det å kunne snu hodet i alle retninger gav dem en mer helhetlig opplevelse av en jødisk synagoge. Noen elever opplevde også at det var lettere å konsentrere seg når de så 360-innhold med en VR-brille enn når de deltar i mer tradisjonelle klasseromsaktivteter.
360-videoene manglet imidlertid muligheten for interaktivitet, som å kunne bevege seg romlig i synagogen, og noen elever savnet en slik funksjon.
Erfaringer fra prosjektet tilsier at 360-videoene heller bør ikke være for lange, og den visuelle opplevelsen av et hellig rom i VR kan gjøre det krevende å få med seg formidling av faktiv informasjon.
Prosjekt 3:
I det siste prosjektet gjennomførte KRLE-studentene filosofiske samtaler med elever som del av praksisperiodene sine.
Studentene gjorde opptak av samtalesituasjonene med 360-kamera, og både de og praksislærerne deres så VR-videoene i etterkant.
Funn fra semistruktuerte intervjuer viser at lærerstudentene opplevde det som nyttig å kunne observere sin egen samtaleledelse i VR. De trekker særlig frem muligheten til å gjenoppleve gruppedynamikk, fakter og ansiktsuttrykk, og det å kunne observere hvordan de selv responderte på elevenes perspektiver og atferd.
Virtuelle ekskursjoner på Høgskulen i Volda
Meier presenterte et studentprosjekt hvor de har tatt i bruk 360-video og VR-teknologi på et lærerutdanningsemne på Høgskulen i Volda.
Prosjektet var del av en overordnet målsetning om å styrke lærerstudentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK), og lærerstudentene skulle velge en religiøs bygning og lage 360-videoer om denne, med fokus på hvilken religiøs betydning det hellige rommet har.
Studentene lagde videoer fra Studentene lagde videoer fra kirker i Volda, Ørsta, Stordal og Trondheim, og studentgruppen så videoene sammen med faglærer i etterkant. I tillegg skrev de refleksjonsnotat om opplevde fordeler og utfordringer i prosjektet.
Funn fra refleksjonsnotatene viser at lærerstudentene opplevde VR-videoene som mer virkelige enn 2D-videoer, og at det var lettere å fokusere på læringsinnholdet med VR-briller. De satte også pris på muligheten til å kunne fokusere på det du vil i 360-videoen med VR-briller, og at det å lære med utgangspunkt i 360-videoer derfor er interessant, stimulerende og engasjerende.
Førstepersonsperspektiv eller essensialisering?
Skjoldli stilte i sin presentasjon spørsmål ved om VR kan bidra til essensialisering av religiøse uttrykk.
Dette kan for eksempel skje dersom ett visuelt perspektiv fastlåses (f.eks. ved å kun fokusere på én bestemt jødisk synagoge eller én spesiell kristen kirke), slik at mangfoldet av religiøse praksiser overskygges. Hun understreket samtidig på at VR-innhold, som alt annet meningsbærende faginnhold, kan dekonstrueres og kritiseres.
Skjoldli fremholdt at førstepersonsperspektivet som 360-innhold innbyr til, er en av VR-teknologiens fordeler, men hun advarte samtidig om at et slikt perspektiv kan implisere privilegier i favør av noen personer eller grupper framfor andre.
Sammen arrangerte de tre en rundebordsdebatt etter presentasjonene der følgende spørsmål ble diskutert:
How may VR technology be understood as a learning resource compared with both traditional textbooks (including 2D-photos) and physical excursions to religious buildings?
What are the theoretical, pedagogical, and moral implications of virtual representations of religion in education?
I diskusjonen ble det poengtert at VR gir mulighet for nærværsopplevelser og oppslukthet («immersion») i ulike typer læringsinnhold i 360-formater som åpner for didaktisk variasjon og kroppsliggjort læring.
Samtidig er virtuelle ekskursjoner en billigere, og mer gjennomførbar måte å gi elever tilgang til et mangfold av religiøse bygninger som ikke finnes på hjemstedet.
Det ble også pekt på ulike etiske utfordringer knyttet til det å la elever oppleve førstepersonsperspektiv i etiske dilemmaer. Vil dette kunne trigge eller forsterke følelser av utenforskap for elever som de allerede har opplevd dette? Eller gir opplevelsen av virtuelt nærvær i slike situasjoner en unik mulighet til å ta perspektivene til marginaliserte personer eller grupper som ellers ikke ville vært tilgjengelige?
Et annet spørsmål som ble diskutert, var om deltagerperspektivet en kan få i VR kan utfordre KRLE-fagets overordnede mål om å være objektivt, kritisk og pluralistisk. Kan opplevelsen av å være til stede i religiøse bygg, eller å oppleve religiøs praksis i VR, oppleves for invaderende, og dermed utløse behovet for fritak fra KRLE-faget? Eller er det først og fremst en positiv mulighet til å oppleve mangfoldig religiøs praksis som del av det livssynsåpne samfunnet?
Legg igjen en kommentar