En uke med studentaktive læringsformer - Studentaktiv læring i lærerutdanningene

Fagmiljøet i samfunnsfag ved UiA samarbeider med Returkraft og Ungt entreprenørskap om opplæring av studenter i grunnskolelærer- utdanningene. Målet er å utdanne lærere som har erfaring med entreprenørskap som læringsstrategi og som aktivt tar i bruk lokalsamfunnet som læringsarena med elever.

– Denne uka har vært preget av studentaktive læringsformer, sier førsteamanuensis Irene Trysnes.

Trysnes har de siste ukene samarbeidet med Vemund Ruud, rådgiver i Ungt entreprenørskap og Gina Nordsveen, bedriftspedagog i returkraft, om å utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg for lærerstudentene på samfunnsfag.

Den siste uka har studentene vært i aksjon.

– Studentene har fått en faglig innføring i entreprenørielle læringsformer hvor de har jobbet med ulike idekonsepter og løst problemer. De har også vært på en digital ekskursjon til Returkraft, fortsetter hun.

Ifølge Ruud handler læringsaktiviteten studentene har vært med på om å «kaste fasiten».

– Studentene har ikke lært om entreprenørskap og aktive læringsformer, men de har lært gjennom det fagfornyelsen i skolen referer til som å «utfolde engasjement, skaperglede og utforskertrang».

Ruud forteller at Ungt entreprenørskap sine aktiviteter bygger på dybdelæringsprinsipper med stort fokus på elevaktivitet og læringsstrategier der en ikke kan pugge seg fram til et svar.

Returkraft var også med på opplegget denne uka som en slags oppdragsgiver.

– Først ga vi studentene en visuell omvisning digitalt på anlegget vårt og de fikk presentert to ulike oppdrag fra oss. Oppdragene omhandlet bærekraft og var knyttet til konkrete samfunnsutfordringer som Returkraft står overfor, sier Nordsveen.

– Deretter fikk studentene tid til å jobbe med oppdraget i grupper før resultatene ble presentert for en jury i slutten av uken.

Hun legger til at hensikten med samarbeidet er at studentene på grunnskolelærerutdanningen skal få oppleve effekten av det å få et oppdrag fra lokalt næringsliv og hvordan man kan jobbe med fag på denne måten.

– Vi håper denne uka inspirerer til å jobbe etter samme mal med egne elever etter hvert! forsetter Nordsveen entusiastisk.

Har hatt en morsom og lærerik uke

De tre studentene Hedda Kjeldby, Nora Fink Tvetenstrand og Susanne Nedland løste sitt oppdrag fra Returkraft med å utvikle en prototype på et produkt de har kalt «KEEP it», som skal være et hjelpemiddel for å unngå ubevisst forsøpling.

– Vi syns det å jobbe på denne måten har vært gøy og lærerikt. Arbeidet har gitt oss innblikk i hvordan man kan trekke entreprenørskap inn i undervisning og læring, og hvordan oppgaver uten en fasit kan få elevene til å skinne, sier Kjeldby.

– Ja, vi tar med oss et nytt perspektiv inn i egen undervisning, og gjennom uka har vi fått mange gode tips til både hvordan man kan legge opp og planlegge undervisningen og ulike opplegg man kan bruke, legger Tvetenstrand til.

Ifølge Nedland er dette noe det er en stor etterspørsel fra hos studentene i denne generelle undervisningen på campus.

– Opplegget vi har vært igjennom denne uka har gjort oss mer bevisste på at ikke alle lærer på den “tradisjonelle” måten. Vi har selv kjent på kroppen at det noen ganger kan være gøy og spennende for elevene å jobbe uten en fasit. Dette kan til og med gi et større læringsutbytte for mange elever, fortsetter hun.

Studentene legger til at de har en positiv opplevelse med å samarbeide og at konkurransen med de andre var en motiverende faktor til å bidra og gjøre det lille ekstra. I presentasjonen til juryen skulle de, foruten å utvikle forslag til løsning, lage en modell av prototypen av søppel eller gjenvinnbart materiale.

– Det er gøy at juryen likte vår ide. Vi har samarbeidet godt og kommet med innspill og ideer som til slutt har endt opp i to produkter og reklamefilm. Det å ha muligheten til å samarbeide mener vi er lurt i arbeidet med oppgaver som dette, siden vi har ulike ting vi er gode på og på denne måten kan utfylle og hjelpe hverandre, sier Tvetenstrand.

Alle tre er enige i at oppdragene de fikk fra Returkraft var omfattende og krevde.

– Dette førte til at vi som gruppe måtte sette oss inn i ideer som allerede eksisterte og hva vi trodde behovet for et nytt produkt kunne være. Vi opplevde det som krevende da vi ikke hadde bakgrunnskunnskap om dette temaet, og da det ikke inngår i vårt pensum, men vi lærte mye om temaet og det å tenke utenfor boksen, forteller Kjeldby.

Eksemplarisk læring

Ifølge Trysnes er samarbeidet med Returkraft og Ungt entreprenørskap viktig i en lærerutdanning med tanke på eksemplarisk læring.

– Vi ønsker å vise studentene hvordan man kan samarbeid og eksempelvis bruke ekskursjon, ikke bare som et besøk, men som et ledd i samarbeid med næringsliv og videre som en del av en større læringsprosess.

Studentene selv legger vekt på at de er fornøyde med undervisningsaktivitetene knytta til samarbeidet.

– Det er veldig lærerikt og inspirerende at man selv får erfaring med arbeidsmetoden og alle positive opplevelsene knyttet til det, som for eksempel, godt samarbeid, finne opp et “eget” produkt, kunne presentere noe man er fornøyd med og bruke kreativiteten til å ha en interessant presentasjon, sier Nedland.

– Det har også vært en nyttig erfaring å kjenne på at det har vært veldig tidkrevende fordi man selv må sette egne grenser i en så stor oppgave. Som studenter er vi vant til å jobbe etter konkrete rammer og krav, så for å bli ferdig måtte vi selv stoppe et sted siden det ikke er en fasit, legger Kjeldby til.

Både Nordsveen og Ruud mener at et samarbeid med lærerutdanningene om studentaktiviteter er viktig for de to bedriftene.

– På Returkraft tar vi hele året imot skoleklasser for omvisning og utvikler egne undervisningopplegg på temaer som bærekraftig utvikling og energilære. Vi ønsker å vise elevene hvordan fagene man har på skolen kan være aktuelle og nyttige i en reell bedrift. Vi opplever det som engasjerende for studenter og elever når de får jobbe med reelle problemstillinger, forteller Nordsveen

– Samarbeidsavtalen vi i Ungt entreprenørskap har med lærerutdanningene gir oss muligheten til å bidra til studentaktiv læring i mange emner og sammenhenger. Dette er vi veldig glade for siden vi møter mange av studentene igjen som lærere i Agder-skolen etter endt utdannelse og ser at de ønsker et videre samarbeid med oss, sier Ruud.

Trysnes anbefaler kollegaer i andre fag på universitetet til å inngå samarbeid med eksterne aktører som del av sin undervisning.

– Prosjektet har vært svært berikende og lærerikt. Vi håper at opplegget har lært studentene å tenke kreativt og utenfor klasserommet når de arbeider med faget, og at de også har fått et innblikk i hvordan lokalsamfunn kan tas i bruk i opplæringen, avslutter hun.