De siste to årene har digital undervisning delvis dominert studentenes hverdag. Universitetet i Agder har i stor grad benyttet seg av Zoom som digital undervisningsplattform, der funksjonen med breakout-rom har gitt muligheter til å dele deltakerne i et zoommøte opp i mindre grupper. Det er denne funksjonen som er utgangspunktet for dette blogginnlegget.
Vi vil trekke frem noen av erfaringene vi har gjort oss det siste året, i all hovedsak gjennom etter- og videreutdanningsemnet vårt ved Universitetet i Agder, «Digitale verktøy i kunst og håndverk». Emnet er nettbasert, med noen få fysiske samlinger. Siden januar 2021 har vi jobbet sammen med en gruppe dedikerte og nysgjerrige lærere fra grunnskolen, videregående skole og kulturskolen.
Emnets innhold var en utforsking av praksisnære digitale verktøy i en kunst og håndverkssammenheng. Fagfornyelsen har lagt føring for en større integrering av digitale verktøy i kunst og håndverk, og vårt mål har vært å gjøre lærerne bedre i stand til å møte den nye skolehverdagen. Vi har derfor sett på overordnede temaer som knytter digitale verktøy sammen med «tradisjonell» kunst og håndverkspraksis.
Undervisning innen bildebehandling, digital historiefortelling, videoredigering, animasjon og ikke minst programmering på tvers av forskjellige digitale plattformer var sentralt. Arbeidet foregikk derfor både på Chromebook, iPad, Windows/Mac og Microbit, og med programvare tilpasset de forskjellige plattformene.
Våre studenter på EVU-emnet hadde lang undervisningserfaring og høyt fagdidaktisk refleksjonsnivå. Gjennom 15 nettbaserte samlinger og 2 helgesamlinger på Campus, bidro disse studentene med refleksjoner på hva som fungerte og hva som ikke fungerte i undervisningen. Vi vil trekke frem noen gode erfaringer som vi hadde med programmet Zoom, og da spesielt med bruk av funksjonen breakout-rom til hverandreveiledning og gruppearbeid.
For de som ikke har benyttet seg av breakout-rom, er dette en funksjon som gir mulighet til å dele alle deltakerne i et Zoom-møte inn i mindre grupper. Den som administrerer Zoom-undervisningen kan selv velge hvor mange rom som skal brukes, hvilke deltakere som skal tilhøre respektive rom, samt kunne besøke rommene underveis i undervisningen.
1: Det uformelle fikk en plass i de digitale undervisningsøktene.
Inndeling i rom med færre brukere gav studentene muligheten til å være uformelle. Vår erfaring var at breakout-rom er en god arena for studentene til å bli bedre kjent med hverandre og for å samhandle. Vi opplevde at mange vegret seg for å ta ordet i store zoomsamlinger eller valgte å være passive, gjerne bak «sorte skjermer» med avslått webkamera. I mindre grupper, derimot, virket terskelen for å skru på kamera mye lavere, og det gav også økt aktivitet og deltakelse.
Vår erfaring var at 3-4 studenter i hvert rom var en god størrelse for å skape dialog blant studentene. Det å bidra ble opplevd som tryggere og lettere, samt at det var vanskeligere å innta en passiv rolle i disse små gruppene. Bruken av breakout-rom var særlig nyttig til hverandre-vurdering og veiledning.
2: Planlegg deltakere for breakout-rom i forkant av undervisningsøkta.
Vi hadde i utgangspunktet en plan for breakout-rommene vi opprettet, avhengig av hva studentene skulle arbeide med. Det å oppnevne en ordstyrer i forkant (den som har fødselsdag først på året eller tilsvarende), gjorde at arbeidet kom raskt i gang.
I bruk av breakout-rom til hverandreveiledning, var det viktig å sette sammen gruppene slik at det ble en god fordeling av deltakernes fagkompetanse for å skape gode og effektive økter. Målet var å skape best mulig dynamikk i gruppene.
3: Hjelpen er aldri langt unna.
Studentene ble gjort kjent med muligheten for å spørre om assistanse når de var inne i et breakout-rom. Selv om man lett kunne komme i kontakt med faglærer, var vår erfaring at studentene i liten grad gjorde dette. De prøvde i stedet å selv finne løsninger på utfordringer før de bad om hjelp. Det virket som de opplevde en form for distanse mellom breakout-rom og faglærer; en liten barriere for å umiddelbart «rekke opp hånden». En lærer som er synlig i klasserommet er lettere å spørre enn den som må hentes i naborommet, noe som gjør at man heller prøver på egenhånd først.
4: Bruk tid på å besøke rommene – og å holde seg unna.
I undervisningsøktene så vi verdien av å kunne gå inn i breakout-rommene til deltakerne. Da kunne vi få en oversikt på om aktiviteten var i gang og eventuelt fange opp uklarheter. Ofte benyttet også studentene anledningen til å be om hjelp på ting de syntes var vanskelig.
På den andre siden så vi i like stor grad så verdien av å la studentene være alene, uten å bli forstyrret. I den «tradisjonelle klasseromsundervisningen» hender det ofte at læreren vender seg bort fra klassen for å skrive på tavlen. Dette kan sees på som en situasjon der lærerens panoptiske blikk, opplevelsen av å bli overvåket, fjernes. Dette gir elevene en mulighet til å diskutere ting fritt uten å føle at det de sier blir vurdert av lærer.
Vår erfaring er at vi ikke må undervurdere verdien av å gi studentene opplevelsen av å arbeide alene ved «å snu ryggen til klassen for å skrive på tavlen».
5: Tydeliggjør tidsbruk.
Før man tar i bruk breakout-rom i undervisningen, bør man vurdere hvor lenge en økt i breakout-rom skal vare. Dette er ofte utfordrende å forutse, og vår erfaring var da også at det variererte stort hvor lang en arbeidsoppgave eller hverandre-veiledning kunne fikk også mulighet til å ta en pause ved behov. Alternativt endte øktene ofte opp med å bli preget av tidsnød og stress på å «gjøre seg ferdig», fremfor å la prosessen få en naturlig fullføring. Spesielt i skapende arbeidsprosesser ble det opplevd som verdifullt at tidsrammen var romslig nok. Heller for mye tid enn for lite tid.
6: Er det virkelig verdifullt å oppsummere i plenum?
Etter at studentene var ferdige i sine respektive breakout-rom prøvde vi å oppsummere hva de enkelte gruppene hadde gjort og funnet ut i fellesrommet. Vår erfaring var at studentene mente dette ikke var nødvendig. Tilbakemelding fra studentene var at de opplever seg som ferdig med arbeidet i breakout-rommene, og at de ikke ønsket å bruke tid på å oppsummere og videreformidle hva som skjedde i gruppene. Vi opplevde at det fungerte bra med en oppsummering fra oss som faglærere; våre refleksjoner på hva og hvordan de løste oppgavene, basert på våre «besøk» i de ulike rommene.
Vi holder nå på å utforske videre på de digitale mulighetene for hverandreveiledning og vurdering for læring, også utenfor Zoom. Vi har akkurat gjennomført et pilotprosjekt knyttet til denne tematikken, som igjen skal føre til en større utforsking i 2022.
Vi gleder oss!
Blogginnlegget er skrevet av universitetslektor Jørund Føreland Pedersen (t.v) og førstelektor Tor Jarle Wergeland ved institutt for visuelle og sceniske fag ved UiA. Sammen leder de ett av seks delprosjekter i STALU-prosjektet.
Legg igjen en kommentar