Undervisningsbasert forskning i naturfag

Studentene har gjennomført flere utforskende øvelser denne våren. I den første øvelsen var tema frø, og på laben var det lagt frem mange ulike typer av frø som erter og bønner, men også eksempler på frø fra ville planter som geiterams, lønn, åkertistel m.fl. I tillegg var det lagt frem ulike frukter som eple, avocado og tomat, og bilder og tegninger av frø, eller noe relatert til frø. Der var også en tekst av Theophrastos (samtidig med Aristoteles) som beskriver ulike typer av frukter og frø. Til sammen ga dette studentene mange ulike innganger til temaet. De kunne selv velge hvilket materiale de tok fatt i, men de skulle observere grundig og beskrive det de så, og etter å ha tegnet og beskrevet skulle de skrive ned egne spørsmål, tanker og ideer. Alle studentenes arbeider ble på slutten av dagen levert inn, scannet og delt på Canvas. På den måten fikk studentene også tilgang til hverandres arbeid, og innblikk i et mangfold av tilnærminger og gode spørsmål til temaet frø. Mange av spørsmålene studentene stilte viste seg å være gode utgangspunkt for videre utforskning, de så dessuten at det var mange naturlig koblinger til tema bærekraftig utvikling. Alle studentene skrev i tillegg en logg om egne erfaringer som ble delt med meg som faglærer.

I den andre øvelsen vi gjorde på laben økte vi kompleksiteten i fenomenet som ble undersøkt; tema var blomsterenga med alle de naturfenomenene vi kan finne der, inkludert barn/ elevers erfaringer av disse. Denne gangen skulle studentene begynne med å se en av tre korte filmer (lenket til i Canvas) som på ulike måter fremstiller livet og samspillet i blomsterenga. På laben var det lagt frem pressete planter, insekter på nål/ i sprit, kopier av ulike tegninger/ malerier, i tillegg til foto av elever som observerer ute og kopi av noen elevers notater. Dessuten hadde jeg kopiert opp utdrag fra to artikler skrevet av Biesta (2020) og Østergaard (2011). Til sammen ga dette igjen studentene mange ulike innganger til temaet liv og samspill i blomsterenga. De skulle på samme måte som beskrevet i forrige øvelse først observere valgt materiale grundig og beskrive, før de begynte å formulere egne tanker, ideer og spørsmål. Målet var at studentene skulle bevege seg mot et forskningsspørsmål om observasjon ute og bruk av feltbok i naturfagundervisningen, som de kunne tenke seg å undersøke videre. Studentene leverte inn svar på oppgavene de hadde arbeidet med, samt logg, på slutten av dagen.

På ettermiddagen leste jeg gjennom studentenes innleveringer og plukket ut noen utsagn fra studentene (se tekstboks) som jeg delte i forelesningen dagen etter hvor vi oppsummerte erfaringene og bearbeidet forslag til forskningsspørsmål.

I det videre skal studentene utover våren gjennomføre 3 observasjoner ute på et valgt sted og bruke en egnet feltbok til å beskrive det de ser og erfarer. De skal også her skrive ned tanker, ideer og spørsmål som dukker opp underveis. Samtidig skal elever i 6. trinn på Fagerholt skole (med Marianne Huseby Andersen som lærer) på tilsvarende måte gjøre 3 observasjoner ute på sitt tursted og bruke feltbok. Elevene har i tillegg jobbet med tema frø på tilsvarende måte som beskrevet over.

Helt i slutten av april skal grupper av 2 studenter og 2-3 elever møtes og ha en samtale om disse erfaringene med utgangspunkt i et forskningsspørsmål som studentene har valgt. Studentene skal til slutt skrive en eksamensoppgave basert på egne erfaringer, samtalen med elevene, og litteratur fra pensumlista. I oppgaven skal de drøfte på hvilke måter en slik observasjonsoppgave kan bidra til en utdanning for bærekraftig utvikling, og hvordan observasjon og bruk av feltbok kan være en del av en utforskende naturfagundervisning for elever på barnetrinnet.

Studentene får på denne måten gjennom utforskning øve seg på naturfaglærerens doble blikk (jfr. Østergaard, 2011) mot både naturfenomenene og elevenes erfaring av dem. Samtidig gir det meg som faglærer i biologi og forsker i naturfagdidaktikk mulighet til å utvikle både egen undervisning og forskning. Både studentenes og elevenes notater hvor de uttrykker sine tanker, ideer og spørsmål, i tillegg til samtalene mellom studenter og elever, kan være verdifulle innganger til videre forskning og analyse.

Studentenes egne tanker, ideer og spørsmål – eksempler på utsagn:

«Hvorfor kan dyr og planter leve så i harmoni, mens mennesket sliter med å følge naturens syklus og bruke naturen på en god måte?»

«Jeg begynner også å tenke på sommer, spesielt etter bildet jeg studerte i oppgave 3. Overgangen vinter-vår-sommer vekker også litt nysgjerrigheten. Hva skjer ute i naturen, hvilke blomster dukker først opp? Hvilke tre får blader først?»

«Hvilke lyder er det der? Jeg hører fuglesang når jeg ser bildet.»

«Gøy å se hvordan elevene observerer, noen har lagt seg ordentlig til rette og er mottakelige for å se, lukte og høre det som er rundt seg. Veldig sikker på at de fleste fikk en god opplevelse og erfaring rundt det, og er noe de tar med seg videre.»

«Ideer er kanskje gjøre slike ‘’rapporter’’ elevene gjør, om det hadde vært mulig å gjøre det på en mer kreativ måte, kanskje mer farger lagd ei slags fremside med bilde, slik at alle elevene fikk inn bilde, enten blomster tørket og laminert, eller tegnet. Elevene kunne reflektert over ting de lurte på til neste gang notert dette.»

«Tegninger er trolig den beste måten for å huske hva du har observert, fordi du henger deg mer opp i detaljer.»

«En elev tegnet trist fjes når eleven så trær som er hogd ned, plastikk og søppel i naturen, det viser at eleven har en oppfatning om hva som kan være dårlig for naturen og bryr seg om den.»

«Jeg ble overrasket over hvor flinke elevere er til å beskrive det de ser/føler/lukter under observasjonen. Utrolig mange ting de har lagt merke til.»

«Vi som lærere skal gi elevene kunnskap, men det også viktig at vi ikke bare «lesser dem med masse kunnskap», det er viktig at elevene selv får utforske og lære ting på denne måten. Kanskje vi også kan lære noe av elevenes perspektiver på ting?»

Blogginnlegget er skrevet av Anne Lien, universitetslektor ved institutt for naturvitenskapelige fag ved UiA. Sammen med sin kollega Irene Trysnes på samfunnsfag leder hun ett av seks delprosjekter i STALU-prosjektet.