“The having of wonderful ideas, which I am suggesting is the essence of intellectual development, would depend (…) to an overwhelming extent on the occasions for having them.” (Duckworth, 2006).
Vi står midt i en global natur- og klimakrise og må finne nye måter å leve på som er bærekraftige og i bedre samspill med naturen. For å få til den grønne omstillingen er vi er avhengige av å inkludere barn og unge i det å finne innovative løsninger på de utfordringene vi står ovenfor.
I prosjektet som beskrives her ønsket vi å legge til rette for at elever og studenter kunne bidra til å løse konkrete og reelle utfordringer med avfallshåndteringen i Dyreparken. Dyreparken kaster hvert år 775 tonn søppel og det er et stort problem at mye er feilsortert. Statistikken viser at gjestene er spesielt dårlige til å sortere i juli måned, da slippes mange prinsipper og gode vaner i søpla i stedet.
Bærekraftig utvikling et av tre tverrfaglig gjennomgående tema i læreplanen (KL20) og i beskrivelsen står det: «Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst». I boka Utdanning for bærekraftig utvikling fremheves blant annet behovet for å utvikle ulike kompetanser som kreativitet, samarbeid, kommunikasjon og problemløsing (Sinnes, 2015).
For at fremtidige lærere skal bli bedre i stand til å kunne bidra til å utvikle elevenes kompetanser i skolen må de få anledning til å utforske og øve på dette i utdanningen.
Dette var utgangspunktet for å utvikle et tverrfaglig prosjekt som ville gi lærerstudentene erfaring med nettopp en utdanning for bærekraftig utvikling med vekt på å utvikle elevenes kompetanse til å handle bærekraftig.
Studentene som deltok er andreårs lærerstudenter i GLU 5-10 som enten har valgt naturfag eller samfunnsfag, og elevene som deltok går i 8. trinn på Grim skole. Samarbeidet med Grim skole er knyttet til deres deltakelse i Lektor2-ordningen (www.lektor2.no), en nasjonal satsing som skal stimulere til økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv.
Vi ønsket å ta i bruk lokale problemstillinger og læringsarenaer, og stille autentiske spørsmål som kunne bidra til å se forbindelser mellom det lokale og det globale forankret i teorier om stedsbasert læring (e.g. Schmidt, 2017).
Basert på tidligere samarbeid ble Dyreparken og Returkraft involvert i å finne frem til reelle utfordringer som elevene kunne være med å løse, og i samarbeid med lærerne på Grim skole og Vemund Ruud fra UE utviklet de tre konkrete oppdrag som elevene kunne velge mellom. Studentene skulle veilede elevene i prosessen og få erfaring med å bruke entreprenørskap som læringsstrategi.
En entreprenøriell læringsstrategi retter fokuset mot utforskende og elevaktive arbeidsformer hvor problemløsning står i sentrum. Et uttalt mål er også at problemstillingene det arbeides med skal være så autentiske som mulig. Studentene fikk innføring i denne læringsstrategien, og hvordan de kunne bidra som veiledere i prosessen. De skrev dessuten logg hver dag gjennom prosjektuka som senere skal brukes som et grunnlag for å skrive en eksamensoppgave basert på erfaringer med prosjektene.
Prosjektet ble gjennomført i uke 38 og startet mandag morgen med innføring i hva utdanning for en bærekraftig utvikling innebærer og noen eksempler på hvordan man kan jobbe med oppdrag uten fasitsvar.
Studentene ble delt inn i par som bestod av en fra naturfag og en fra samfunnsfag, og gjort kjent med de tre ulike oppdragene. De fikk anledning til å drøfte ideer og tanker knyttet til oppdragene og snakke om hvordan de ville legge oppdragene frem for elevene dagen etter.
På tirsdagen fikk de en videre innføring i entreprenørskap som metode av Vemund Ruud fra Ungt entreprenørskap og erfaring med noen praktiske oppgaver før de litt senere på dagen møtte elevgruppa de skulle veilede.
Onsdagen dro rundt 150 elever og 50 studenter i tillegg til lærerne fra Grim skole og faglærerne fra UiA til Dyreparken. Her gikk de en løype med innlagte oppgaver for selv å erfare og tenke gjennom blant annet hvordan Dyreparken legger til rette for kildesortering ulike steder i parken.
På torsdagen var elever og studenter samlet på Grim skole for å jobbe frem konkrete løsninger på de oppdragene de hadde fått. Her bidro studentene som veiledere på elevprosjektene. Fredagen presenterte alle elevene prosjektene sine og det var det finale og kåring av vinner. Juryen bestod av rektor og representanter fra både Returkraft og Dyreparken. Elevprosjektene viste mange kreative forslag til løsninger, hvor de blant annet hadde også utvikler modeller av søppel, QR-koder, digitale kart osv.
Utdrag fra studentloggene:
Dag 1:
«Noe jeg syns var veldig interessant, som jeg la merke til, og som vekket interessen min, er hvor mye vi kan påvirke i forhold til mengden CO2 som kommer ut av pipa hos returkraft. Jeg ble ganske sjokket over hvor mye CO2 – utslipp som en restavfall-dunk førte til, og hvor mye vi kunne påvirke dette hvis vi bare sorterer avfallet vårt.»
Dag 2:
«Det jeg spesielt tok med meg videre i møtet med elevene var: «det finnes ingen fasit» og «dårlige ideer er gode ideer». Sitter igjen med litt tanker rundt «ingen ideer er dårlige ideer». Dette er noe som kan bygges mye videre på. Det å sette standarden for å kunne si det første en tenker på i et klasserom mener jeg er viktig. Alle kan bidra. En «dårlig» ide kan bygges videre på, det kan være starten på en veldig god ide. Hvordan kan vi vekke kreativiteten hos elevene? Hvordan vekke kreativiteten hos meg selv? Jeg ser ikke på meg selv som veldig kreativ, men det kan trenes på. Men hvordan?»
Dag 3:
«Det at me nyttar dyreparken som er i nærområdet, og får det knytt opp mot læreplanen syns eg verkar interessant. Kan det vere at fleire bedrifter ynskjer samarbeid med skulen? Kan det vere lurt å ha endå meir av slik type praksis inn i skulen? Klarer elevane å sjå ein samanheng mellom det å ha kunnskap og nytte dette i arbeidslivet?»
Dag 4:
«Jeg har fått inntrykk av at elevene har fått ut mye av denne dagen, og det at de får lov til å være kreative og velge selv hvordan de vil at ting skal se ut tror jeg motiverte dem. Likevel er det flere som spør «Er dette riktig?», selv om vi har prøvd å gjøre det klart at det ikke er noe som er riktig eller feil. Kanskje burde vi studenter vært flinkere på å motivere elevene til å tenke mer selv, eller kanskje elevene bare ikke er så vant til å jobbe med slike typer kreative oppgaver.»
Dag 5:
«Man ser virkelig viktigheten av å ha slike prosjekt av og til for å få alle elevene mer engasjerte. Jeg har og blitt mer bevisst på at man kan dra inn mer praktiske øvelser i teoretisk stoff, enn det man tror. Dette har vært en uke som jeg kommer til å ha nytte av, når jeg senere i høst skal ut i praksis. Det går jo an å forenkle opplegget fra dyreparken og tilpasse det nærområdet der man bor/er i praksis.»
«Prosjektuken har vært genial for alle deltakende parter: lærerstudenter, elever, lærere, returkraft, dyreparken osv. Den går rett inn i fagfornyelsen med dybdelæring og dannelsen av gode problemløsere. Elevene har måttet være kreative, undersøkende og nysgjerrige. De har måttet lage en presentasjon som får fram ideen deres på en god måte og jobbe sammen for å løse oppdraget.»
Prosjektet har hatt en målsetting om å lære studenter å ta i bruk lokalsamfunnet og utvikle lokale problemstillinger i arbeidet med bærekraft som tema. Videre har vi vært opptatt av å fokusere på åpne oppgaver som ikke har en fasit. I boka Utdanningens vidunderlige risiko skriver forfatteren Gert Biesta (2017) om hvordan vi som pedagoger må tillate risiko i utdanningen for å gi rom for at elevenes og studentenes subjektivering skal kunne finne sted. En slik prosess skapes i situasjoner som krever noe av den enkelte som individ, som gjør at hver enkelt må svare på en henvendelse eller utfordring, og dermed gjør hver enkelt til et handlende subjekt. Det er situasjoner som er åpne og ikke har et fasitsvar.
En av studentene skriver i loggen sin den fjerde dagen i prosjektuka at det er «flere [elever] som spør «Er dette riktig?», selv om vi har prøvd å gjøre det klart at det ikke er noe som er riktig eller feil. Kanskje burde vi studenter vært flinkere på å motivere elevene til å tenke mer selv, eller kanskje elevene bare ikke er så vant til å jobbe med slike typer kreative oppgaver.» Som lærerutdannere erfarer vi ofte det samme når studentene utfordres på det å jobbe med åpne oppgaver som en del av undervisningen. De blir forvirret og usikre når det ikke finnes fasitsvar.
For å utdanne både elever og lærerstudenter som er i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst mener vi at de må utfordres på nettopp det å tenke mer selv. Lærerstudentene må i tillegg til det å få erfaring med å jobbe med oppgaver uten fasitsvar, få anledning til å øve seg på det å veilede elever gjennom slike erfaringer, og hvordan de som fremtidige lærere kan legge til rette for et klassemiljø hvor dårlige ideer kan være starten på veldig gode ideer.
Samarbeidsprosjektet som dette med mange involverte kan være krevende og håndtere, men i dette tilfellet har alle de involverte vist stort engasjement og bidratt inn med sine ulike perspektiver, noe som har vært fruktbart og berikende for prosjektet. Et videre mål er å implementere dette og liknende prosjekter som en integrert del av lærerutdanningen i samfunnsfag og naturfag.
Blogginnlegget er skrevet av førsteamanuensis Irene Trysnes (f.v.) ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid og universitetslektor Anne Lien og førsteamanuensis Anne Vegusdal ved Institutt for naturvitenskapelige fag ved UiA. Sammen leder de ett av seks delprosjekter i STALU-prosjektet.
Referanser:
Biesta, G. (2017). Utdanningens vidunderlige risiko (2 ed.): Fagbokforlaget.
Duckworth, E. (2006). «The having of wonderful ideas» and other essays on teaching and learning. (Third ed.). New york and London: Teachers College Press. Colombia University.
Schmidt, C. (2017). Thrown Together: Incorporating Place and Sustainability into Early Literacy Education. International Journal of Early Childhood, 49(2), 165-179. doi:10.1007/s13158-017-0192-6
Legg igjen en kommentar