De siste par årene har det blitt diskutert om dagens tradisjonelle vurderingsform er for utdatert og uetisk ovenfor studentene, og alternative vurderingsformer i høyere utdanning har dermed fått noe mer oppmerksomhet.
Ved Institutt for informasjonssystemer samarbeider jeg i flere emner med professor Cathrine E. Tømte og grunnskolelærer Susanne S. Graasvoll om å legge til rette for at studentene våre møter ulike multimodale arbeidskrav som vurderingsform.
«Multimodale arbeidskrav» bruker vi som et paraplybegrep for oppgaver hvor studentene bruker ulike typer modi (bilder, lyd, video, tekst og lignende) for å skape et produkt som svarer på en gitt oppgave. Dette kan eksempelvis være i form av refleksjonsvideo, podcast, digitale læringsplakater eller blogg.
Hvorfor velger vi å bruke multimodale arbeidskrav?
Vi underviser i emner knyttet til lærerutdanningene ved UiA og vi bruker multimodale arbeidskrav fordi vi ønsker å gi studentene praksisrelevant erfaring. Det er viktig for oss at vi modellerer og «speiler» skolen for dem.
I overordnet del av den nye læreplanen er varierte undervisnings- og vurderingsformer trukket frem som viktige elementer for å sikre tilpasset ordinær undervisning, og vi ønsker å gi studentene gode ressurser for dette. Vi opplever også at denne formen for vurdering gjør at de må tilegne seg teori på en ny og annerledes måte hvor de aktiviserer kunnskapen.
I emneevalueringene og i de løpende dialogene vi har gjennom undervisningen gir de også tilbakemelding på at de lærer mer av slike oppgaver sammenlignet med «å skrive og referere til kilder». Samtidig er vi opptatt av at studentene får en tilbakemelding på produktene de leverer inn, slik at de også på den måten får praksisnær modellering og mulighet til å vokse og utvikle seg.
Denne formen for vurdering kan være krevende, både for studenter og faglærere. Vi opplever at også vi utfordres og havner utenfor egen komfortsone – men hvordan skal vi motivere studentene til tørre å prøve nye arbeids- og vurderingsformer, hvis vi ikke gjør det selv?
Vi streber etter å bli bedre på det vi gjør, og en av måtene å gjøre dette på, er å vurdere vår egen praksis.
Hvordan kan vi forbedre måten vi gjennomfører multimodale arbeidskrav på?
Dette året har jeg fått tildelt FoU-midler for å utforske multimodale arbeidskrav som vurderingsform mer systematisk. Som en del av dette arbeidet skal jeg presentere foreløpige funn på Læringsfestivalen som arrangeres i Trondheim i mai, og jeg har i den forbindelse skrevet en artikkel i journalen Læring om Læring.
Mitt foreløpige inntrykk fra dette arbeidet er at faglærere opplever multimodale arbeidskrav som vanskelige å innføre og vurdere, spesielt med tanke på disse to utfordringene:
Å ivareta det multimodale
Det er utfordrende å vurdere et produkt hvor teknologi og kreativitet spiller en rolle. Ofte blir slike produkter vurdert ut fra kriterier som er ment for rent skriftlige arbeid, som ikke nødvendigvis er overførbare til multimodale arbeid. Det kan være uheldig for studentenes læringsutbytte og motivasjon dersom det kreative og særegne ved multimodalitet ikke vektlegges i vurderingen.
Felles forståelse for vurdering
Vurderingskriteriene står gjerne oppført i det som kalles rubrikker, som er en beskrivelse av ulik måloppnåelse for arbeidskravet. Bruk av rubrikker og eksempler kan øke transparenten i vurderingen av arbeidet og hjelpe studentene med å komme i gang, men fallgruven er at studentene følger vurderingskriteriene som en oppskrift, fremfor å se oppgaven som en helhet.
Hvor detaljerte vurderingskriteriene bør være, er en hårfin balanse som krever øvelse. For vage kriterier skaper manglende felles forståelse for hvordan arbeidet skal vurderes, og for spesifikke kriterier kan gjøre at studentene henger seg opp i trivielle spørsmål.
En måte å styrke faglærers og studenters felles forståelse kan være å involvere studentene i utformingen av vurderingskriteriene. Det kan også gjøre det lettere for lærerstudentene å bruke lignende oppgaver i egen fremtidige yrkesutøvelse, ettersom de da har fått modellering og praktisk øvelse på å utvikle hensiktsmessige vurderingskriterier.
Selv kjenner vi oss igjen i de to overstående utfordringene. Arbeid med multimodale arbeidskrav er en kompleks prosess, og dette må det tas hensyn til i vurderingen.
Foreløpig har vi ikke funnet et entydig, enkelt svar på hvordan multimodale arbeidskrav bør vurderes, men mener vi har funnet frem til noen anbefalinger som kan inkluderes i vurderingsarbeidet. Dette kan du lese mer om i artikkelen.
I likhet med mange andre ting, kan bruk av multimodale arbeidskrav kreve litt øvelse – men man vet ikke hvordan det går uten at man prøver!
Blogginnlegget er skrevet av universitetslektor Maria Skotte Wasmuth ved Institutt for informasjonssystemer. Hun samarbeider med professor Cathrine E. Tømte og grunnskolelærer Susanne S Graasvoll i ett av delprosjektene i STALU-prosjektet.
Legg igjen en kommentar