Hvordan utvikle digital kompetanse i faget «Pedagogikk og elevkunnskap»?

Høsten 2021 tok åtte faglærere og rundt 140 lærerstudenter på UiA i bruk digitale verktøy på en nyskapende måte i faget «Pedagogikk og elevkunnskap». Målet var å utvikle lærerstudentenes kompetanse i å lede læringsprosesser i teknologirike læringsmiljø.

Pedagogiske muligheter i digitale læringsmiljø

I faget «Pedagogikk og elevkunnskap» (PEL) ønsker vi å utvikle både faglæreres og lærerstudentenes forståelse av pedagogiske muligheter i digitale læringsmiljø, samt å øve på praktiske ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Dette er konkretisert i en av læringsutbyttebeskrivelsene i PEL-emnet PED427/429, som går på det femte studieåret i GLU 1-7 og 5-10, der det heter: «Studenten kan lede læringsprosesser i et teknologirikt læringsmiljø».

Ambisjonen er at dette faget skal gjøre lærerstudentene i stand til å møte en kompleks digital hverdag i skolen, der det er et stort behov for pedagoger med god digitaldidaktisk kompetanse.

Ansvaret for emnet deles av institutt for pedagogikk og institutt for religion, filosofi og historie, og emnet skal utvikle lærerstudentenes kompetanse i pedagogikk, religions- og livssynsmessig fagkunnskap og digital didaktikk.

Denne høsten har vi gjennomført undervisning i emnet for første gang, og én av målsetningene har vært å utvikle studentenes kompetanse i skjæringsfeltet mellom læringsteori, digitaldidaktiske modeller og praktisk utprøving av aktuelle digitale verktøy.

I den nasjonale strategien «Lærerutdanning 2025»uttrykkes et behov for å styrke den digitale kompetansen for lærerstudenter og sier at det er «behov for høyere profesjonsfaglig digital kompetanse, slik at lærerne blir i stand til å vurdere og utnytte de nye arbeids- og læringsmåtene som digitale verktøy gir mulighet for.» (s. 11).

Undersøkelser viser at mange lærerstudenter ikke får utviklet et repertoar av digitale verktøy i løpet av studiene sine. Forskningen anbefaler derfor å støtte lærerutdannere slik at de kan ta i bruk digital teknologi på en reflektert måte i egen undervisning (Tømte et al., 2013, gjengitt i Hjukse et. al., 2020).

Reflektert bruk av teknologi

I undervisningen har vi vektlagt at bruk av teknologi ikke fører til læring i seg selv. Det er den velbegrunnede og reflekterte bruken av teknologiske verktøy, med utgangspunkt i lærerens didaktiske kompetanse, som er avgjørende. Studentene har derfor fått en bred innføring i hvordan læringsteorier kan knyttes til bruk av digitale verktøy. Her har vi blant annet tatt utgangspunkt i boka «Læring med digital teknologi – teorier og utviklingstrekk» av Anders Kluge (2021).

Aktuelle spørsmål er om det digitale verktøyet tar utgangspunkt i behavioristisk atferdsteori ved å tilby belønning eller straff for rette eller gale svar? Gis elevene mulighet til å lære gjennom skapende prosesser, på linje med konstruktivistisk læringsteori? Gir verktøyet mulighet til samhandling, slik sosiokulturell læringsteori legger opp til, eller bidrar til det å isolere eleven foran den digitale skjermen?

I tillegg har undervisningen rettet fokus mot sentrale sider ved rammeverkene for Læreres Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse (PfDK), samt de digitaldidaktiske modellene TPaCK (Technological, Pedagogical and Content Knowledge) og SAMR-modellen (Substitution, Augmentation, Modification, Redefinition).

De to sistnevnte kan brukes som planleggings- og analyseredskaper av egen undervisningspraksis, slik at en kan legge opp til digitale undervisningsopplegg som har pedagogisk merverdi. Studentene skal her reflektere over om det digitale verktøyet bidrar til læringsprosesser som ikke ville vært mulig kun ved hjelp av analoge verktøy, og om verktøyet dermed gir mulighet til nyskapende oppgavetyper og arbeidsmåter i skolen.

«Second-order teacher»

I emnet har vi ønsket at lærerstudentene skal få erfaringer med å innlemme digital teknologi i fagene, slik forskningen til Røkenes og Krumsvik (2016) peker på behovet for (gjengitt i Hjukse, 2020), og ikke bare å lære om bruken av dem på et overordnet og generelt nivå.

Målet er at lærerutdannerne skal utvikle sin rolle som «second-order teacher», noe som innebærer å modellere digitale undervisningspraksiser som lærerstudentene igjen kan ta i bruk i sin yrkesutøvelse.

Eksempler på digitale verktøy

Studentene har prøvd ut ulike digitale verktøy som ofte brukes i norske klasserom. Disse deler seg i fire hovedområder:

1. Digitale responsverktøy med utprøving av programmet Nearpod

Med Nearpod kan studentene innlemme interaktive oppgaver (quiz, refleksjonsspørsmål, digital diskusjonstavle m.m.) i en digital presentasjon og presentere denne synkront eller asyknront for elevene.

2. Digitale tankekart med utprøving av programmet Creaza Mindomo

I Creza Mindomo kan studentene lage digitale tankekart med bilder, lyd, weblenker m.m. og lage dynamiske presentasjoner for elevene.

3. Digitale presentasjonsprogram med utprøving av programmet Explain Everything

Explain Everything lar studentene ta skjermopptak av en digital tavle. Det gjør det lettere å vise instruksjoner og hendelsesforløp ved hjelp av lyd, video, bilder, tegning m.m.

4. Digitalt fortalte historier med utprøving av programmet Creaza Cartoonist

Med dette programmet kan studentene lage animerte fortellinger som f.eks. illustrerer faglige begreper.

Oppgaver og eksamen

Videre har vi forsøkt å koble arbeidet med de digitale verktøyene opp mot aktuelle faglige problemstillinger. I én av oppgavene ble studentene bedt om å lage en digital presentasjon i Explain Everything, der de skulle ta utgangspunkt i en egen praksiserfaring og tolke denne i lys av etisk teori. En av studentgruppene lagde denne videoen i løpet av ei seminarøkt:

(Videoen er laget av studentene Håkon Øverland Vikse, Anders Bjørningstad Kristoffersen og Jørgen Førde)

Studentene har også øvd seg på å lage digitalt fortalte historier ved hjelp av programmet Creaza Cartoonist, og de tok også i bruk dette programmet under høstens eksamen. Denne ble arrangert som en tre dagers digital hjemmeeksamen, og Creaza-videoen skulle iscenesette en situasjon fra skolehverdagen som illustrerte faglige begreper fra pensumlitteraturen.

Studentene lagde også en digital presentasjon på 15 minutter som tok for seg et undervisningsopplegg og en faglig drøftingsoppgave. I eksempelet under har studenten laget et undervisningsopplegg som viser hvordan en lærer kan navigere mellom kulturforståelse og anerkjennelsesteori, samt en drøfting som omhandler muligheter og utfordringer i arbeidet som en nyskapende lærer.

Eksamensbesvarelsen består av en innspilt video i Creaza Cartoonist og en digital presentasjon som samlet dekker PED- og RLE-delen av emnet «Pedagogikk og elevkunnskap»:

(Video og PP-presentasjon er laget av student Selma Tvedt)

Veien videre

Studentene har gitt mange gode tilbakemeldinger på tilretteleggingen av digital kompetanse i PEL-emnene, men emneevalueringene viser også at det er behov for å videreutvikle denne satsningen når emnene skal gjennomføres på nytt høsten 2022.

Den teknologiske utviklingen går fort, og vi vil i neste runde vurdere om det er andre digitale verktøy som fungerer enda bedre sammen med læringsutbyttebeskrivelsene i emnene.

Vi vil også arrangere workshops for faglærerne der vi setter søkelys på pedagogisk og teknisk bruk av digitale verktøy, og der vi sammen reflekterer rundt hvordan disse kan bidra til gode og elevaktive læringsprosesser.

Referanser

Hjukse, H., Aagaard, T., Andersen Bueie, A., Moser, T., & Solbu Vika, K. (2020). Digitalisering i grunnskolelærerutdanningen: Om faglige forskjeller i arbeidet med profesjonsfaglig digital kompetanse [Digitalization in teacher education: How professional digital competence is adressed in different subjects]. Acta Didactica Norden, 14(1).1–27 http://doi.org/10.7577/njcie.4228

Kluge, A. (2021). Læring med digital teknologi – teorier og utviklingstrekk. Cappelen Damm Akademisk

Lærerutdanning 2025 – Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett.pdf (lastet ned 21.12.21)

Røkenes, F. M. & Krumsvik, R. J. (2016). Prepared to teach ESL with ICT? A study of digital competence in Norwegian teacher education. Computers & Education, 97, 1–20. https://doi.org/10.1016/j.compedu.2016.02.014

Tømte, C., Kårstein, A. & Olsen, D. S. (2013). IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU. Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280429