Klasserommet på nett

Nettbaserte utdanningsløp er blitt mer og mer vanlig. Teknologien ligger til rette for å samle studenter fra flere steder i landet og gjennomføre utdanningen på nett. En ser at vi ikke trenger og samles fysisk i et undervisningsrom for å fremme innovativ pedagogikk. Nettundervisning er blitt et kjent begrep i utdanningssektoren. 

I denne bloggen viser vi til noen erfaringer og tanker vi har gjort oss etter at klasserommet brått kom på nett. Det at alle elever har sin egen digitale dings, gjør det noe lettere å kunne variere digitale verktøy i undervisningen. Mye av det vi gjorde i klasserommet kan fungere på nett med noen pedagogiske justeringer. Klasselederen må være like tydelig på nett som i klasserommet, og om ikke enda mer tilstede.

Men, kan “klasserommet på nett” bli  like vanlig  for oss som jobber med lærerutdanningen eller som lærer i grunnskolen? Covid-19 ga kanskje en liten støkk i skole-Norge. De fleste lærere erfarer at hverdagen er uforutsigbar, og at det en har planlagt for neste dag, ikke alltid kan gjennomføres slik en har tenkt. Sånn ble det 12. mars 2020.

Planene lå klare for neste dag og neste uke, men plutselig skulle klasserommet på nett. Mange spørsmål dukket opp, men det ble ikke så mye tid til refleksjon, for her var det bare å kaste seg rundt. Over ett år etter er erfaringene blitt mange. Nå går vi kanskje en tid i møte hvor vi kan reflektere over hva som har fungert og hva kan vi gjøre annerledes hvis dette blir den nye hverdagen i perioder.

Det er fire begreper som er essensielle når en snakker om klasserommet på nett, tilstedeværelse, engasjement, pedagogikk og teknologi. Disse begrepene bygger på COI rammeverket utviklet for å forstå god nettpedagogikk (Garrison et al, 2010).

Spørsmål som nok flere lærere stilte seg når en gikk fra lærer i klasserommet til nettlærer var: Hvordan kan jeg engasjere elevene mine så de kjenner at de har lyst til å møte opp på nett hver dag? Hvordan skal jeg få til at elevene mine opplever både sosial, kognitiv og emosjonell tilstedeværelse? Hvilken pedagogikk vil fungere best for at elevene kan holde læringstrykket oppe? Hvilken teknologi vil fungere på nett? Kan jeg bruke de samme digitale verktøyene som jeg har brukt i klasserommet?

Erfaringer fra lærerutdanning 

I emnet IS 215 (Digitalisering i skolen og lærerens profresjonsfaglige digitale kompetanse) fikk studentene erfare å begynne rett på nett etter jul. Cathrine og jeg prøvde å legge opp en studiehverdag med noe forelesing og flere ulike studentaktive læringsformer.

Tanken var at slik vi strukturerte skoledagen for studentene, skulle være overførbart til elever i grunnskolen. Det som kan være utfordrende for lærerstudenter, er å se deres dobbeltrolle. Studentene er på en måte elever på studiet sitt, samtidig som de skal kunne se overføringsverdien til sitt kommende yrke.

Våre erfaringer er at mye kan overføres til klasserommet på nett. Vi har lekt zoom-leker for å bli kjent. I breakout rooms har studentene samarbeidet og brukt ulike digitale verktøy som Stop Motion, Scratch og samskrivingsverktøy. Studentene har laget podcast, talkshow, blogg, vlogg og læringsplakat. Alt på nett.

Pedagogikken fungerer, men motivasjonen for å studere på nett, er nok ikke like stor som å gjennomføre studiet på campus. Studentene savnet å være mer i Undervisningsverkstedet. Likefullt fikk vi til mye og studentene deltok aktivt i egen læring. 

I filmen under kan du se hvordan studentene med enkle figurer lagde en Stop Motion film om utestengelse. Studentene arbeidet på hver sin app, men samarbeidet i breakout rooms. 

Erfaringer fra etter- og videreutdanning (EVU)

I EVU emnet IS 912 (Fremtidens profesjonsfaglig digital kompetanse for lærer del 1) har vi gjort mange av de samme erfaringen som med lærerstudentene. De har fått oppdrag i skolen og arbeidskrav på studiet og blitt utfordret  til å tenke hvordan digitale verktøy kan brukes på en pedagogisk fornuftig måte i et klasserom på nett. Mye er mulig! 

Til høsten i IS 913 (del 2) har vi lyst til å samle flere erfaringer som er gjort i grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen. EVU studentene skal ha fokus på profesjonsfelleskapet i skolen.

I overordnet del i fagfornyelsen står det at Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis. Det kan være lurt at vi videreutvikler praksisen vår og tenker at klasserommet på nett ikke bare var en engangsforeteelse, men at det kan skje igjen i kortere perioder.

I tillegg kan vi bedre nå ut til  studenter og elever som av ulike grunner ikke kan delta i klasserommet. Sammen kan vi reflektere over hva som fungerer og hva kan vi gjøre for at vi er enda bedre rustet for en ny runde med klasserommet på nett. Dette har vi lyst til at EVU-studentene skal jobbe med.

EVU-studentene skal lage hver sin blogg hvor de deler erfaringer fra hvordan de under rødt nivå i skolen jobbet med elevenes tilstedeværelse både sosialt, kognitivt og emosjonelt, jamfør COI-rammeverket. De skal også vise noen gode eksempler på læringsaktiviteter hvor de opplevde godt læringstrykk blant elevene. I tillegg skal de velge noe av det de har lært på studiet og lære opp andre kollegaer. Når emnet IS 913 nærmer seg slutten skal de dele bloggen med sine kollegaer.

Gjennom denne pandemien har lærere blitt gode på å dele undervisningsopplegg med hverandre. Nå må vi finne tid til å dele gode erfaringer så vi blir enda bedre rustet til å ta klasserommet på nett. Det er viktig for både lærerutdannere, lærerstudenter og lærere i skolen!