Uka før påske møttes lærerstudenter fra KRLE sine medstudenter på mat og helse for å holde påskemåltid sammen. Festmåltidet seder ble laget, feiret og spist basert på den tradisjonelle feiringen i jødedommen.
– Å komme sammen på denne måten gir oss en forståelse av hva påskemåltidet handler om og hvordan det faktisk ser ut, smaker og hvordan det kan oppleves i praksis, forteller universitetslektor i religion, Trond Kenneth Frestad.
Sammen med førsteamanuensis i ernæring og folkehelse, Margrethe Røed, delte Frestad påskemåltidet med sine to studentgrupper.
Fokuset i prosjektet har vært å utfordre studentene til å være aktive og utforskende i forhold til religioner og måltider. Påskemåltidet falt naturlig inn som et godt alternativ uken før høytiden tok til. Det ga samtidig mulighet til å forstå bakgrunnen for den jødiske påsken, eller pesach som den heter på hebraisk.
– Ved å lage alle de ulike elementene som inngår i måltidet kan man samtidig snakke om historien bak disse. Det er også slik jøder gjør når de feirer seder, sier Frestad.
Røed og Frestad samarbeider om å skape studentaktiv læring ved at studentene deres selv får mulighet til å erfare sammenhenger mellom fagstoff i pensumbøker og religiøs praksis. Hensikten er å gjøre det abstrakte mer konkret og gir nytteverdi også i andre sammenhenger, som blant LK20 oppfordrer til.
– Vi ønsker å introdusere studentene for tverrfaglig arbeid fordi helhetlig kompetanse kan gi et bedre læringsutbytte og dybdelæring, forklarer Røed.
– I dette konkrete prosjektet, der studentene forberedte og gjennomførte et jødisk påskemåltid, gir opplevelsen et helt annet utbytte enn om en bare skulle fortalt om det. For eksempel gir det lite mening å bare fortelle om hva bitre urter er, men å smake på dem gir en helt annen forståelse for hvorfor disse urtene er en del av måltidet, fortsetter hun.
Frestad forteller at studentene blir subjekter i sin egen læring, de blir utforskende og enda mer aktive i sin tilegnelse av erfaringer og kunnskap.
-Samtidig skal studentene arbeide sammen på denne måten i skolehverdagen som ligger foran. Da er det også nyttig å ha erfaring med tverrfaglig arbeid, legger han til.
– I tillegg er det større sjanse for at studentene setter i gang liknende prosjekter når de selv skal undervise, hvis de har blitt introdusert for dette i lærerutdanningen, sier Røed.
-For å utvide mulighetene og perspektivene er et samarbeid mellom fagmiljøer på denne måten interessant for både studenter og faglærere. Å jobbe sammen med å lage mat er gøy, og studentene blir godt kjent, avslutter Røed og Frestad.
Legg igjen en kommentar