På institutt for religion, filosofi og historie har erfarne undervisere ved UiA skrevet en bok om hvordan en kan planlegge for å komme i gang med studentaktiv undervisning. Målet er å gi lærere i høyere utdanning et repertoar av analoge og digitale undervisningsformer som de kan ta i bruk i egen undervisning.
– I høyere utdanning står tradisjonen med formidling av kunnskap sterkt, ikke minst gjennom den klassiske forelesningsformen. Forelesningen kan fungere fint til å strukturere og gi oversikt over et fagstoff, men for å sikre gode læringsprosesser må studentene selv være aktive, sier Martin Smith-Gahrsen.
Sammen med kollegaene Ingvild Ruhaven og Kari Repstad har Smith-Gahrsen skrevet boken «Studentaktiv undervisning» som kom ut på Fagbokforlaget i vår. De tre universitetslektorene har lang fartstid som fagdidaktikere og undervisere både i høyere utdanning og videregående skole.
– Ved å ta i bruk noen av metodene vi beskriver i boka, kan man få til spennende og studentaktive læringsprosesser, fortsetter Smith-Gahrsen.
En bok for fremtiden
Etter at Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (kvalitetsmeldingen) kom har forventningene til at fagmiljøene i høyere utdanning i større grad tar i bruk varierte undervisningsformer økt. I meldingen trekkes det frem at varierte og studentaktive læringsaktiviteter er viktige grep for å bidra til god læring og for å styrke utdanningenes relevans for arbeidslivet.
– Min erfaring fra undervisning har vist meg at studenter tilegner seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter på en annen måte når det forventes at de er aktive deltakere i undervisningen, enn når kunnskapene bare formidles til dem, sier Repstad
– Vi lærer best når vi er aktive selv, legger Smith-Gahrsen til.
– Når studentene selv får bearbeidet og utviklet kunnskapen gjennom aktive prosesser, er det også lettere å sikre dyp og varig læring.
De tre forfatterne håper at boka kan bidra til at flere lærere i høyere utdanning ønsker å prøve ut flere studentaktive læringsmåter, og på den måten utvikle sin egen «verktøykasse» som underviser.
– Boka er skrevet til de som allerede underviser og de som skal lære seg å undervise. Her finner du konkrete forslag til hvordan undervisningen kan gjøres studentaktiv, samtidig som den skal bidra med bevissthet om og refleksjon over egen undervisning, forteller Repstad.
Denne boka er breddfull av konkrete tips til hvordan en kan få mer varierte og studentaktive læringsprosesser.
Vaskeseddelen til Studentaktiv undervisning
Ikke bare «tips og triks»
I følge Ruhaven preges ikke boka av generelle «tips og triks», men presenterer velbegrunnede arbeidsmåter som kan brukes til forskjellige formål, i forskjellige grupper og med ulike rammebetingelser.
Smith-Gahrsen trekker frem at han synes mange av de digitale læringsmåtene er spennende fordi de inviterer til utforskende og skapende læring.
– Vi beskriver for eksempel hvordan studentene kan ta i bruk digitale animasjonsprogram på en enkel måte, eller hvordan de kan formidle fagkunnskap gjennom flere multimodale kanaler enn bare lineær tekst. Boka gir også gode eksempler på hvordan en underviser kan få til mer involverende og aktive læringsprosesser med digitale responsprogram, for eksempel som del av den tradisjonelle forelesningen.
Ruhaven er enig med Smith-Gahrsen og legger til at de i boka begrunner eksemplene de trekker frem med læringsteori som konstruktivisme og sosialkonstruktivisme.
– En viktig del av boka er «læring i et teknologirikt miljø». Her viser vi at det ikke er teknologien i seg selv som skaper læringsresultater, men hvordan de digitale redskapene tas i bruk i undervisningen. Det forutsetter med andre ord at læreren har et reflektert forhold til eget læringssyn, sier Ruhaven.
I Kunnskapssenter for utdanning sin oversikt over forskningsartikler om bruk av digitale verktøy i utdanningen (Lillejord m.fl., 2018) finner man få spor av varige og vellykkede eksempler på studentaktivt lærings- og undervisningsdesign. Senteret trekker på samme måte som Ruhaven frem at teknologi i seg selv ikke fører til nye innovative praksiser. Når det gjelder bruk av teknologi må en tydelig utdanningsfaglig holdning blant undervisere komme først.
Både Repstad, Ruhaven og Smith-Gahrsen håper boka kan øke fokuset på mer og begrunnet studentaktiv læring i høyere utdanning.
– Det har vært veldig spennende og utviklende å skrive boka fordi vi har ulik bakgrunn og erfaringer fra forskjellige områder. Vi har alle sammen fått ny kunnskap gjennom diskusjoner og det de forskjellige skrev. Vi har lært mye underveis!
Legg igjen en kommentar